3.2 ØKONOMISKE, SOSIALE OG
KULTURELLE RETTIGHETER
Artiklene 22 til 27 i Verdenserklæringen definerer økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
 Disse er senere utdypet i flere menneskerettighetsdokumenter. Det viktigste av dem er Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som blant annet definerer retten til:
- Arbeid (artikkel 6)
- Et godt arbeidsmiljø (artikkel 7)
- A danne og være medlem av fagforeninger (artikkel 8)
- Sosial trygghet (artikkel 9)
- Beskyttelse og hjelp til familien (artikkel 10)
- En tilfredsstillende levestandard, herunder tilstrekkelig mat, klær og husrom (artikkel 11)
- Å nyte den høyest mulige fysiske og mentale helse (artikkel 12)
- Utdanning, som skal ta sikte på full utvikling av den menneskelige personlighet og integritet og
- bidra til å styrke respekten for menneskerettighetene (artikkel 13)
160 stater har ratifisert Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Til forskjell fra sivile og politiske rettigheter som skal gjelde umiddelbart etter ratifisering, krever økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter lenger tid og mer ressurser og skal gjennomføres gradvis gjennom lovgivning og andre tiltak.
|
|
- Man regner med at ca 17 % av verdens voksne befolkning ikke kan lese og skrive, men er analfabeter. 70% av disse er kvinner. |
|
| |
|
|
- Frelsesarmeen opplyste i 2001 om at det i Oslo til enhver tid var mellom 15 og 35 uteliggere. Det vil
si at de var ute både natt og dag – også om vinteren. I tillegg var cirka 2000 personer hjemløse, men bodde midlertidig på hospitser og hybelhus. |
|
| |
|
|
- norske barn får i gjennomsnitt 14-17 julepresanger hver. Hvert tiende barn får så mange som 26-40 gaver. |
|
| |
|
