4.4 MEDIENE

Mediene er også viktige aktører i menneske-rettighetsarbeidet. Det er ofte gjennom TV, radio og aviser at enkeltmennesker og ikke statlige organisasjoner får oppmerksomhet rundt sakene sine.

I et fritt og demokratisk samfunn skal mediene være ”vaktbikkjer” som sier ifra når staten misbruker makten sin. Det er viktig at det finnes mange forskjellige medier i et samfunn slik at befolkningen får informasjon og oppfatninger om hvordan samfunnet fungerer fra flere kilder.

Når pressen skriver om og retter søkelyset på det som er galt, blir både politikere og vanlige mennesker klar over problemene. Ofte kan det da danne seg et press fra befolkningen mot politikere og myndigheter for å rette opp problemene og skape forandringer. Det viser seg nemlig dessverre at selv om politikere og myndigheter er klar over problemer, er det ikke alltid at de gjør noen med det, før de er ”nødt”. Ofte så føler de at de er ”nødt” først når det blir negativ oppmerksomhet rundt et problem og søkelyset blir satt mot dem selv.

For menneskerettighetsorganisasjoner er det viktig å ha god kontakt med journalister slik at de kan skrive om aktuelle saker. Over hele verden finnes det uttallige eksempler på at enkeltmennesker og grupper har fått et bedre liv etter at mediene har satt søkelyset på problemene og fått myndighetene til å endre sin politikk.

I noen land kan det være farlig å være journalist og skrive eller uttale seg på TV om brudd på menneskerettighetene. Noen makthavere liker ikke at politikken deres blir kritisert slik at de får et negativt søkelys på seg. Til enhver tid sitter mange journalister og forfattere i fengsel fordi de har kritisert myndighetenes politikk.