Menneskerettighetskurs
Tilbake til forsiden Site map Informasjon Linker Kontakt Oss Skriv ut English

Ved fullført kurs kan du teste deg selv. For å få diplom må du ha over 50 poeng.

 

 

 

Kurset er utviklet av Helsingforskomiteen v/informasjonsleder Lillian Hjorth.
Eksamen laget av Silja Nordahl

2.5 VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE (1948)

FN-pakten fra juni 1945 sa at FN skal både arbeide for fred og samarbeid mellom statene, og fremme menneskerettighetene.

Men den sa ikke noe om hvilke rettigheter det dreide seg om. Derfor opprettet FN en menneskerettighetskommisjon som fikk i oppgave å definere menneskerettighetene. Mange forskjellige stater deltok i arbeidet: Australia, Belgia, Chile, Egypt, Filippinene, Frankrike, India, Iran, Jugoslavia, Kina, Hviterussland, Libanon, Panama, Sovjetunionen, Storbritannia, Ukraina, USA og Uruguay. Dessuten kunne alle FNs medlemsstater si hva de syntes om forslagene.

10 desember 1948 ble Verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt etter to lange år med forhandlinger, kompromisser og finpussing. Ingen land stemte mot. Erklæringen inneholder 30 artikler som definerer enkeltmenneskenes rettigheter:

Alle mennesker skal ha rett til å leve, ingen skal bli torturert eller behandlet på en nedverdigende måte, alle skal ha rett til tenke og tro det de vil, alle skal ha rett til å si det de mener og bevege seg fritt, alle skal ha rett til arbeid og få støtte av myndighetene når de trenger det og flere andre rettigheter.

For første gang i historien fantes det universelle regler for hvordan stater skulle oppføre seg overfor enkeltmennesker. Statene hadde dermed gitt opp noe av sin suverenitet. Det vil si at hver enkelt stats behandling av sine innbyggere ikke lenger bare angikk staten selv. Dersom en stat brøt menneskenes rettigheter, kunne staten fra nå av bli kritisert av andre stater og internasjonale organisasjoner.

En norsk professor har sagt at Verdenserklæringen var et lykketreff i historien. Den ble til i en helt spesiell verdenssituasjon. De grufulle hendelsene under den andre verdenskrig hadde skapt en uvanlig følelse av samhørighet mellom landene. Denne situasjonen var unik, og varte dessverre ikke lenge. Etter bare få år kom en ny og langvarig periode med frykt og mistenksomhet mellom stater i øst og stater i vest, kalt den kalde krigen. Men da var Verdenserklæringen om menneskerettighetene allerede et faktum.

- FN har 193 medlemsland. Vatikanstaten er den eneste suverene stat i verden som har valgt å ikke
være medlem i FN.

 

- Ban Ki-moon fra Sør-Korea er FNs generalsekretær. Han overtok i 2007 etter Kofi Annan som hadde hatt stillingen fra 1997. I 2001 ble Kofi Annan og FN tildelt Nobels Fredspris.

 

- FNs hovedkontor ligger i New York. Det er i alt
44 000 mennesker verden over som arbeider for FN.

 

 

Visste du at statsrepresentanter fra alle verdensdeler deltok i forhandlingene om Verdenserklæringen om menneskerettigheter?

 


 

VERDENSERKLÆRINGEN
BLIR TIL:


Et forslag som ble drøftet i Menneskerettighetskommisjonen var at Artikkel 1 burde lyde: "All men are born free and equal in dignity and rights”. Den kvinnelige representanten fra India likte imidlertid ikke formuleringen "all men" fordi hun mente det kunne oppfattes altfor bokstavelig. Hva med kvinnene? Under den siste debatten i FNs generalforsamling kom det videre opp et forslag om at det i artikkel 1 burde stå at menneskene var ”created in the likeness and image of God”. Dette førte også til heftige diskusjoner. Mange var jo slettes ikke religiøse og mente at en slik formulering ville true den universelle tilslutningen til erklæringen. Etter mye debatt ble det endelige resultatet: "All human beings are born free and equal in dignity and rights".

 

2004 - 2016 © Den Norske Helsingforskomiteen DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ Aktive FredsreiserAKTIVE FREDSREISER - TRAVEL FOR PEACE AS

ルイヴィトン 激安 コーチ 激安 プラダ 激安 グッチ 激安 UGG 激安