Menneskerettighetskurs
Tilbake til forsiden Site map Informasjon Linker Kontakt Oss Skriv ut English

Ved fullført kurs kan du teste deg selv. For å få diplom må du ha over 50 poeng.

 

 

 

Kurset er utviklet av Helsingforskomiteen v/informasjonsleder Lillian Hjorth.
Eksamen laget av Silja Nordahl

2.6 MENNESKERETTIGHETENE I VÅR TID

Selv om verden går fremover, er det ikke slik at utviklingen automatisk kommer alle mennesker til gode.

Menneskerettigheter i vår tidPå tross av at verdens befolkning, sett under ett, aldri har hatt så mye rikdom og kunnskap som i dag, er den største menneskerettslige utfordringen fremdeles at mennesker sulter.
I alt 795 millioner mennesker er rammet av sult, mens nesten 2 milliarder opplever at de mangler mat i perioder. Barn er spesielt sårbare. Nesten halvparten av alle barnedødsfall skjer på grunn av feil- og underernæring. Dette skjer samtidig som det, bare i ett land - USA -, i løpet av ett år, blir fettsugd 400 000 mennesker. Dette illustrerer hvilke store utfordringer som finnes i vår tid og som vi har et ansvar for å gjøre noe med. Å arbeide for å realisere menneskerettighetene verden over kan endre denne situasjonen.

Det har skjedd en stor utvikling i det internasjonale menneskerettighetssystemet siden Verdenserklæringen kom til i 1948. Fordi Verdenserklæringen ikke var juridisk bindende, fortsatte FNs menneskerettighetskommisjon sitt arbeid. Det neste skrittet var å få medlemsstatene til å forplikte seg til å følge reglene – det vil si å gjøre menneskerettighetene til internasjonal lov. Det tok 18 lange år. Først i 1966 ble ”Konvensjonen om de sivile og politiske rettigheter” og ”Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter” ferdig utformet. Prosessen hadde blitt forsinket av den kalde krigen. Dokumentene ble rettskraftige (gyldige) først etter at 35 stater hadde ratifisert dem (skrevet under gjennom en spesiell prosedyre) og det skjedde ikke før i 1976. I dag har nesten 170 av FNs medlemsstater, ratifisert disse to konvensjonene. Verdenserklæringen fra 1948 og konvensjonene fra 1966 er selve fundamentet for det internasjonale menneskerettighetssystemet. Disse tre dokumentene til sammen kalles "The International Bill of Human Rights".

Stater som ratifiserer konvensjoner om menneskerettighetene forplikter seg til å tilpasse sin nasjonale lovgivning i samsvar med konvensjonene. På den måten skal rettighetene oppfylles for innbyggerne i staten. Siden 1948 har FN utviklet konvensjoner som skal bedre forholdene for sårbare grupper, som for eksempel flyktninger, kvinner, barn og funksjonshemmede. De har også tatt for seg spesielle utfordringer som eksempel rasediskriminering, tortur, prostitusjon og handel med barn og kvinner og så videre.

Det finnes også andre mellomstatlige organisasjoner enn FN som arbeider for å fremme menneskerettighetene:  Europarådet, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Organisasjon for afrikansk enhet (OAU) og andre. I tillegg finnes tusenvis av frivillige organisasjoner og enkeltmennesker som arbeider for menneskerettighetene.
Kanskje du også har lyst til å arbeide for å bedre respekten for menneskerettighetene?

- Mange av menneskene som sulter bor i land som totalt sett har mat nok. Men bøndene som dyrker
jorda, selger produktene sine til fremmede land i for eksempel Vesten, der de får mer penger for
varene enn i hjemlandet.

 

- Halvparten av indiske barn er underernærte. Samtidig bruker den indiske staten milliarder av kroner
på å utvikle et atomvåpenarsenal. India bruker dermed pengene sine til å bygge opp militær kapasitet
for, paradoksalt nok, å forsvare den største konsentrasjonen av fattige mennesker på jorda.

 

- Rundt 37 millioner mennesker lever med HIV/AIDS i dag. På verdensbasis har 34 millioner dødd av sykdommen. Antall dødsfall som følge av hiv har sunket med 30 prosent siden 2005. Nedgangen er tydeligst i det sørlige Afrika. Det at så mange lever med hiv/aids i dag, er ikke fordi det er flere blir smittet av sykdommen, men fordi færre dør av den.

 

 

Visste du at i det aldri før har vært så mange mennesker som arbeider med forskning og kunnskapsutvikling? Mer enn 90% av alle forskere gjennom tidene lever i dag.
Selv om det fremdeles er mange barn som ikke går på skole, er antallet redusert betraktelig de siste årene. Mer enn 89 prosent av verdens ungdom kan i dag lese og skrive.

 

2004 - 2016 © Den Norske Helsingforskomiteen DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ Aktive FredsreiserAKTIVE FREDSREISER - TRAVEL FOR PEACE AS

ルイヴィトン 激安 コーチ 激安 プラダ 激安 グッチ 激安 UGG 激安