Menneskerettighetskurs
Tilbake til forsiden Site map Informasjon Linker Kontakt Oss Skriv ut English

Ved fullført kurs kan du teste deg selv. For å få diplom må du ha over 50 poeng.

 

 

 

Kurset er utviklet av Helsingforskomiteen v/informasjonsleder Lillian Hjorth.
Eksamen laget av Silja Nordahl

1.1 STATENS ANSVAR

Staten er myndighetene i hvert enkelt land.

Myndighetene har stor makt i samfunnet og bestemmer i stor grad hvordan deres innbyggere har det.

Statens ansvarI mange land, som for eksempel Norge, har de fleste innbyggerne mange goder. Det er fordi samfunnet er rikt og både staten og enkeltmennesker har store ressurser.
Myndighetene fordeler ressursene slik at de fleste får det de trenger. I andre land kan mennesker leve under svært dårlige forhold. Det kan være fordi staten er fattig og at det rett og slett ikke er nok ressurser til alle. Men det kan også være fordi de personene som har makt ikke behandler innbyggerne likt, men gir mye til noen og lite til andre.

Menneskerettighetene er blitt til for å sikre at myndighetene ikke skal diskriminere og behandle enkeltmennesker og sårbare grupper dårlig. Det er statene selv som har blitt enige om de internasjonale avtalene. Først kom Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948, og senere er det kommet mange andre avtaler. Det er først og fremst statens ansvar å oppfylle menneskerettighetene. Når statene skriver under på (ratifiserer) de internasjonale avtalene om menneskerettigheter, lover de å realisere rettighetene for alle som befinner seg på deres territorium.

Hvis en stat ikke respekterer og sikrer menneske-rettighetene, har andre stater og internasjonale organisasjoner lov til å kritisere den. Hvis en innbygger mener at hans eller hennes menneskerettigheter er krenket, finnes det muligheter for å gå til rettssak mot myndighetene i sitt eget land i internasjonale menneskerettighetsdomstoler.

- I Europa kan en borger som mener at hans eller hennes menneskerettigheter er brutt, rette en klage mot sin egen stat til den Europeiske menneskerettighets-domstolen. Dette gjelder hvis staten er medlem av Europarådet som ble opprettet i 1959.
Dersom domstolen finner at staten har krenket borgrens menneskerettigheter, vil den aktuelle staten få en dom mot seg og eventuelt bli dømt til å betale erstatning til offeret. Slike dommer kan føre til endret praksis og lovendringer i statene.

 

- I Norge har myndighetene flere ganger fra 1990-tallet og frem til i dag blitt kritisert av internasjonale
organisasjoner for sin varetektspraksis overfor mistenkte kriminelle. Varetektsfengsling innebærer at fangen sitter innesperret uten dom og ofte under sterke restriksjoner. I 1998 uttrykte FNs menneskerettighets-komité bekymring for urimelig lang varetektsfengsling i enkelte saker. Samme år var gjennomsnittlig tid i varetekt 67 dager. Norge har også fått kritikk av Europarådets torturkomité for å bruke isolasjon for ofte. Isolasjon innebærer at de mistenkte for eksempel ikke får motta brev eller besøk, kanskje heller ikke lese aviser, se på TV eller være sammen de andre fangene.

 

- Den norske regjeringen utarbeidet i 2014 en Stortingsmelding om menneskerettighetenes plass i utenrikspolitikken. Meldingen het: Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken

 

- Rettsstaten Norge har flere ganger blitt kritisert av Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, for bruk av isolat i norske fengsler. I 2014 ble Norge igjen klaget inn for «Torturkomiteen» for at personer i lang tid har sittet isolert i varetekt.

 

 

Visste du at det er omtrent 200 stater i verden?

 

2004 - 2016 © Den Norske Helsingforskomiteen DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ Aktive FredsreiserAKTIVE FREDSREISER - TRAVEL FOR PEACE AS

ルイヴィトン 激安 コーチ 激安 プラダ 激安 グッチ 激安 UGG 激安