Menneskerettighetene er med på å bestemme min og din virkelighet. De angår oss alle fordi de handler om det vi har rett til som enkeltindivider og behandler oss ikke forskjellig på bakgrunn av nasjonalitet, etnisitet, religion eller sosial tilhøringhet.

Menneskerettighetene forplikter makthavere til å respektere deg og verdsette ditt unike liv. Du tilhører mer enn en type sosial gruppe, og har mer enn en identitet. Noen typer tilhørighet er du født inn i, for eksempel familie, nasjonalitet og seksuell legning. Andre identiteter har du selv valgt, for eksempel musiker, poet, idrettsutøver, politiker, prest. Andre identiteter igjen kan være påtvunget av ytre omstendigheter, for eksempel flyktning, minoritet, eller rullestolbruker. Menneskerettighetene skal sikre din rett til å være den du er, med din egen kombinasjon av identiteter - selv om du måtte være helt forskjellig fra alle andre.

Du har rett til å være det du er og det du ønsker å være - så lenge det ikke går på bekostning av andres rett til å være det de er.

Som menneske er du avhengig av andre. Du holder også selv litt av andres liv i dine hender. I dette ligger både makt og ansvar. Du har makt til å ødelegge for et annet menneske, og derfor ansvar for ikke å gjøre det. Du har også makt til å hjelpe et annet menneske, og derfor ansvar for å gjøre det.

Individualisme betyr at du er fri til å bestemme over ditt eget liv. Men har du frihet til å ta egne avgjørelser, har du også plikt til å ta ansvar for dem. Frihet til egne rettigheter og ansvar for andres rettigheter er altså to sider av samme sak. Individualisme betyr derfor ikke, som noen tror, at du er fri fra plikt og ansvar. Dette er egoisme, og stikk i strid med menneskerettighetene. Individualisme betyr heller at du har frihet til å kjempe imot når dine eller andres rettigheter blir krenket.

I Norge i dag er menneskerettighetene realisert i ganske stor grad. Men vi må ikke ta dem for gitt. I mange år har mennesker blitt motarbeidet, forfulgt og drept fordi de kjempet for menneskerettighetene. Mange steder i verden blir de det fremdeles.

Menneskerettighetssituasjonen i et samfunn kan måles etter hvordan det står til med de som har minst makt: barn, flyktninger, krigsofre, syke, funksjonshemmede, minoriteter etc. Alle kan vi på et eller annet tidspunkt i livet havne i en av disse gruppene, og få ekstra behov for at andre tar vare på våre rettigheter. Derfor er arbeidet med menneskerettighetene noe vi gjør for fremmede mennesker langt borte, og for oss selv og våre nærmeste.
Derfor angår menneskerettighetene deg.

Tilbake - Neste